Bila je tako lijepa [Norwegian translation]

Hun var så vakker,

Jeg minnes henne alltid,

Hun var så vakker,

Likesom morgenen den dagen.

Hun var så skjønn

Da jeg ble igjen alene,

Vi møttes ikke mer,

For dagen førte henne bort.

Alt ble som en hemmelighet

Igjen på den elvebredden,

Øynene, hendene hennes,

Det tårevåte blikket hennes.

Kanskje er det bedre slik,

Glemselen visker bort alt,

Men likevel

Minnes jeg henne ofte.

I dagevis har regnet strømmet ned,

Jeg står alene ved vinduet,

Mange dager er gått,

Da overvelder en drøm meg:

Jeg minnes den morgenen

Vi tok avskjed,

Jeg minnes den elven

Du reiste bort på…