Звезда По Имени Солнце [Zvezda po imyeni Solntse] [Norwegian translation]

Hvit snø, grå is,

På den sprukne bakken.

Som et lappeteppe over den –

Byen i en løkke av veier.

Og over byen seiler skyene,

De stenger for himmelens lys.

Og over byen – en gul røyk,

Byen er to tusen år gammel,

Levd under lyset av en Stjerne

Ved navn Solen…

Og i to tusen år – krig,

Krig uten særskilte grunner.

Krig – en sak for de unge,

En medisin mot rynker.

Rødt, rødt blod er

Om en time allerede bare jord,

Om to timer er det blomster og gress på den,

Om tre timer er den igjen i live

Og varmet opp av strålene til en Stjerne

Ved navn Solen…

Og vi vet at slik har det alltid vært,

At Skjebnen elsker høyere

Den som lever etter andres lover

Og som dør ung.

Han husker ikke ordet «ja» og ordet «nei»,

Han husker hverken rang eller navn.

Og han er i stand til å nå opp til stjernene

Uten å tro at det er en drøm,

Og falle ned brent av en Stjerne ved navn Solen.